Reidun Hartviksen - minneord

Bildet: Stillferdig, men med en kjapp replikk og glimt i øyet. 

Reidun var en fantastisk person som var glad i sin familie, kjempe stolt av barnebarn og to oldebarn, men som også delte raust av omsorg og oppmerksomhet til så mange andre.

- det heter at den beste måten å være interessant på, er å vise interesse. 

- Reidun var interessant, hun var en som lyttet oppmerksomt, en som fort vant andres tillit og gjennom å være frivillig tok hun mye ansvar med å være den som holdt orden på så mye på Frivillighuset; det var mye mer enn kaffekoking og resepsjonsoppgaver; blomsterbedene i bakgården var lenge Reuduns ansvar, oppfinnsomme kaker ble bakt og fellesturer ble planlagt og gjennomført, elever ble tatt i mot og « ble satt til å jobbe» vinduer vasket og varmende sokker strikket og oppdrag fra hjemmesykepleien og andre, registrert og formidlet, med mer … 

Bildet: Celine Sva Gøperød og Reidun

VAR MED PÅ MYE
Hun øvelseskjørte med flere og var med og organiserte søndagsturer og utflukter med både servering og leker.

Hun leste bøker og var med og etablerte lesesirkel, hjalp elever med norsk-lekser og delte ut matoppskrifter og var «vertinne» på huset ved større arrangementer og møter, eller kurs i helgene for «Båtfører-prøven» eller som heiagjeng og event for Sykkelritt, Søndagskonsert, Jazzcafe og Åpent hus på 17. mai. Mange kvelder og særlig onsdager var Reidun i flere år vakt på Allsang. De første årene med å holde orden på køene da publikum startet med køståing allerede på formiddagen for å slipoe inn og kapre de beste sitteplassene i nærheten av TV-kameraene. - Reidun informerte turister om festningens historie, delte ut sanghefter og bortviste bilister som hadde «kjørt seg bort» og forvillet seg på steder der bare crew og artister fikk parkere. 

Bildet: Reidun fikk Halden frivilligsentral Frivilligpris i 2015. Prisutdeler var Haldens ordfører Thor Edquist

PLANLA NYE LOKALER OG NYTT KJØKKEN
Året før flyttingen til Skofabrikken for Frivilligsentralen, var Reidun engasjert og delaktig i prosessen med innspill og ideer til utformingen av nye lokaler. Sammen med et trettitalls personer som representerte ulike grupper, lag og foreninger som hadde tilhold med møter og aktiviteter i Frivillighuset. 

Reidun var en forkjemper for et mye større kjøkken, med en god arbeids-sone og praktisk innrettet. Hun selv ble redusert av en alvorlig sykdom og det ble derfor ikke mulig for Reidun å ta aktivt del i "den nye Frivilligsentralen " i Skofabrikken. 

Bildetekst

EGEN KOPP
Men gjennom innsatsen for å få til et romslig kjøkken, så har hun bidratt til nettopp dette. Hennes kopp med navn på fulgte også med på flyttelasset og den har hun fått brukt noen få ganger da hun var med på «Helt halv 12» med Husbandet, noe hun og vi satte stor pris på. Ellers fulgte hun med på virksomheten, dog mer og mer fra sidelinjen, etterhvert som plagene ved sykdommen tok mer plass. Men engasjert var hun til det siste, også fra sykesengen på Helsehuset der hun tilbrakte den siste tiden.

TA GJERNE MED EN SOLO
Den siste samtalen jeg hadde med Reidun var på søndag, en lengre samtale som inneholdt både alvor, humor, latter og en avtale om å dele en solo om få dager. Det skulle bli den siste samtalen, og selv om en solo ble tatt med på besøk et par dager etterpå, så var det dessverre for sent.

På FNs internasjonale frivillighetsdag, den 5.desember, var det bisettelse for Reidun Hartviksen i Os Kapell i Halden. 

Reidun har satt varige og vennlige spor etter seg i Frivilligsentralen og vi takker for den store innsatsen og lyser fred over hennes minne.